Vi trenger fellesskap

18.03.2020

I en Korona-tid der det ikke er lov å være mange mennesker samlet kan vi tenke over - og kanskje innse - hvor avhengig vi er av hverandre og gode felleskap. Det er kjent at ensomhet er et av de store problemer i samfunnet. I disse dager får mange kjenne ekstra på det, om man ikke har noen å kontakte.

Vi har en rekke positive fellesskap i idrett, kultur, og foreninger - og menigheter, som jeg kjenner ekstra godt. Alle har til felles at vi får et nettverk av mennesker vi kan ringe til, dele gleder og sorger med - og få støtte og hjelp av. Bare en telefonsamtale kan være til stor oppmuntring. De grupper som nå er opprettet for å gi hjelpe til å gå på butikken eller apoteket er positive effekter av en situasjon vi aldri kunne forestille oss for noen uker siden.

I en lang velstandsperiode har mange av våre verdier fremstått som fysiske ting. Det er flott både med en god bil, bra hus og hytte. Men mange vil kanskje innse at det er fellesskap med andre mennesker som betyr aller mest. Vi kan ha ulike syn og interesser. Kultur og bakgrunn kan være svært forskjellig. Men vi trenger hverandre.

For oss som er engasjert i menigheter, ser vi at det også er et stort pluss å ha nettverk med flere aldersgrupper. Nå eldre og syke trenger hjelp, er det godt å ha kontakt med noen som er yngre og mere mobile til å stille opp. Men unge familier vil også ha nytte av å kjenne noen som er litt eldre når en trenger barnepass eller noen håndsrekninger i hverdagen. Da får en gjensidig nytte og glede av hverandre.

I vårt samfunn forventer vi ofte at offentlige myndigheter skal ta seg av det meste. Men selv om vi har et svært godt tilbud fra det offentlige, ser vi at det også er behov for innsats fra hver enkelt av oss. Myndighetene må sette grenser.

Det er da fellesskapet med andre gjennom lag og foreninger fremstår som en svært verdifull ressurs. Og det er ikke bare de som mottar hjelp som har glede av dette. Også for de som stiller opp er det noe verdifullt som beriker livet.